Lese- og skriveopplæring

Emnet om lese- og skriveopplæring er nå avsluttet. Vi har også et arbeidskrav om dette emnet, og jeg føler at jeg begynner å få en god forsåelse av innholdet. Her er noen stikkord fra noe av det vi har gått igjennom etter jul.

Analytiske metoder:
Helmetode med vekt på forståelse. Tar utgangspunkt i elevens kunnskap.

• LTG-metoden (Läsning på talets grund 1974) Ulrika Leimar utviklet denne metoden i Sverige på 1970-tallet, som en motvekt til de syntetiske metodene, som var det vanlige i skolen på den tiden. Med denne metoden er det barnas eget språk og ordforråd som er utgangspunktet for undervisningen.

Fordeler: Meningsfult. Innholdsforståelse like viktig som avkoding. Gir selvsrendige lesere.
Ulemper: For lite arbeid med segmentering (oppdeling), lydering og sammentrekking for noen elever (f.eks. de med lese- og skrivevansker)

Syntetiske  metoder: Kalles også "bottom up" metoder fordi de tar utgagspunkt i de laveste nivåene i skriftspråket; lyd-bokstav-ord- setning-tekst.

• Lydmetoden: Hver bokstav med tilhørende lyd blir gjennomgått med elevene, så små ord, setninger og til slutt hele tekster.

• Stavelsesmetoden: Stavelsene er gjort synlig i skriftbildet ( O la vil ba de)

Fordeler: Norsk er et ganske lydrett skriftspråk, systematikk og progresjon, avkodingsferdigheter.
Ulemper: Lesetekstene kan bli kjedelige og meningsløse, innholdsforståelsen kommer i annen rekke, elever som har knekt lesekoden kan miste motivasjonen

Begrepsutvikling: Hva er et begrep? -generalisering - symbolforståelse.
Ords mening kan beskrives som et rikt assosiasjonsnettverk av ting, gjøremål, erfaringer, tanker og følelser

Språklig bevissthet

• Fonologisk bevissthet : Se sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ord.
• Morfologisk bevissthet: Hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyninger av ord. F.eks. kunne snakke om og forstå hvordan ord kan forandre betydning når man legger til et avledningsmorfem.
• Semantisk bevissthet:  Å forstå og kunne snakke om at ord og ytringer har en mening. at barna forstår at et og samme ord kan ha mer enn én betydning. Og at rekkefølgen på ordene i setningen er viktig for betydningen av enhetene. (på norsk)
• Tekstbevissthet: Forstå hvordan tekster er bygd opp i ulike sjangrer. Bevissthet om tekstbinding.
•  Pragmatisk bevissthet: Forstå hvordan vi bruker språket i ulike sosiale sammenhenger. Mottakerbevissthet.

Den språklige bevisstheten stimuleres gjennom lek med rim og regler, rollelek, vitser og gåter, og høytlesing.

Å lese - hva er det?
Kognetive teorier: Tar utgangspunkt i at lesing kan beskrives som to delprosesser, avkoding og forståelse
Sosiokulturelle teorier:  Bygger på et sosiokulturelt syn på læring der språket sin rolle, samtalen sin  rolle, "jevnalderlæring" og nærmeste utviklingssone (Vygotsky) er viktige begreper og prinsipper.

Leseutviklingens fem dimensjoner:
Leseinteresse - leseforståelse - leseflyt - ordavkoding - fonologisk bevissthet. De fem dimensjonene påvirker hverandre gjensidig.

Skriveutviklingens fem dimensjoner:
Rettskriving - setningsbygging og tekstutforming - funksjonell skriving - tekstskaping - interesse og motivasjon.

Sommerengel

Anniken Bjørnes, Sommerengel. Omnipax, Oslo 2010

Anniken Bjørnes er utdannet ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterstudie. Sommerengel er hennes debutbok.

Den siste skoledagen før sommerferien møter vi tolv år gamle Gabriella. Et halvt år tidligere dør moren hennes av kreft, og nå gruer hun seg til den første sommeren uten henne. Det er bare Gabriella og en sorgtung og fraværende far igjen. Gabriella tenker tilbake på morens sykdom og død, og hvordan faren ble taus. Hun føler det er hun som må prøve å vekke ham opp igjen. De to drar på sommeferie til hytta ved sjøen. Der får Gabriella stadig besøk av en hvit sommerfugl som viser henne vei inn i skogen og fram til et gammelt hus. Hun tror først det er et spøkelseshus, men det viser seg å være virkelig.

Sommerengel er en bok om en ung jentes sorg over morens død, men også for å ha "mistet" faren. Boken passer best for aldersgruppen ti til femten år, for selv om det er mye om sorg, er det ikke langt mellom lyspunktene; en lærer som tar seg tid til å snakke med henne, den hvite sommerfuglen, de spennende opplevelsene i skogen, og at hun etter hvert får kontakt med sin far igjen. Historien er til tider rørende, men personbeskrivelsene er kanskje noe overflatiske.

Dustefjerten

Rune Belsvik, Dustefjerten 1991. J.W. Cappelens Forlag AS. Illustrert av Marius Renberg.

Rune Belsvik (født 14. april 1956) debuterte i 1979 med Ingen drittunge lenger, som han fikk Noregs mållags pris for i 1980. Det er hittil utkommet seks bøker om Dustefjerten og for disse har forfatteren mottatt Kulturdepartementets litteraturpris.

Boka er en fortelling om en forfatter, og om hvordan han skriver fortellingen om Dustefjerten. Forfattern vet den skal handle om Dustefjerten som bor ved en bekk. Men fortellingen kommer ikke av seg selv. Han strever, blir sur ,og må spise marsipan, flere kilo. Sønnen på fire år har også noen innspill om hva som bør være med i fortellingen om Dustefjerten, og han gjør mange utkast før han kommer fram til den endelige versjonen.

Dustefjerten er en bok med varm humor. Rune Belsvik beskriver gjenkjennelige hverdagslige stemninger i et poetisk språk. Det står ikke så mye om hvordan Dustefjerten, Kavringreven, Holsnusken og de andre i fortellingen ser ut, men de fantasifulle navnene gir næring til fantasien. En lun og fin bok for både barn og voksne.

Doktor Proktors prompepulver

Jo Nesbø. "Doktor Proktors prompepulver" 2007 H. Aschehoug & co. Illustrert av Per Dybvig.

Jo Nesbø er kanskje mest kjent for krimbøkene om Harry Hole, og som vokalist og låtskriver i"Di Derre" Han debuterte som forfatter i 1997 med kriminalromanen "Flaggermusmannen" og i 2007 kom forfatterens første barnebok: Doktor Proktors prompepulver. Den fjerde og hitil siste boken om Doktor Proktor kom i 2012.

I følge forlagets vaskelapp handler boka om promper som sender små gutter ut i verdensrommet, onde tvillinger, mongolske vannrotter, lange karamellpuddinger og enda lengere kveleslanger. Men  aller mest om hva som skjer når knøttlille Bulle med illrødt hår flytter inn i Kanonveien og møter Lise og en nesten gal professor.

Beskrivelsen til forlaget skuffer ikke. I tillegg til de som er nevnt over er det gode personbeskriveler,  blant andre av dirigent Madsen og  Dølgen skolekorps:

 " [...] Madsen telte ned som til en rakettoppskytning: "4-3-2-1!"  Så svingte Madsen taktstokken som om den var en tryllestav, og Dølgen skolekorps begynte å spille. Ikke som en rakett akkurat, mer som et tog som prustende og pesende begynnte å bevege seg."

Språket er lekent og levende. Det nye ordet "promponautpulver" vil kanskje slå an i enkelte miljøer. Forfatteren gir språket liv, også ved å beskrive Doktor Proktors skarre "r", og at de to politimennene som snakker nynorsk, samtidig opptrer som språkpoliti:

 "Og", sa snurrebarten, "at de straks kan tilstå at det er de som har gjort innbrot i doktor Proktors  kjellar" "Doktor Proktor sin kjellar," rettet hengebarten."

Det er festlige detaljer for både store og små lesere. Sammtidig er det en  bok om vennskap og om det å ikke være den mest populære på skolen. Boka anbefalles på det varmeste.