Lese- og skriveopplæring

Emnet om lese- og skriveopplæring er nå avsluttet. Vi har også et arbeidskrav om dette emnet, og jeg føler at jeg begynner å få en god forsåelse av innholdet. Her er noen stikkord fra noe av det vi har gått igjennom etter jul.

Analytiske metoder:
Helmetode med vekt på forståelse. Tar utgangspunkt i elevens kunnskap.

• LTG-metoden (Läsning på talets grund 1974) Ulrika Leimar utviklet denne metoden i Sverige på 1970-tallet, som en motvekt til de syntetiske metodene, som var det vanlige i skolen på den tiden. Med denne metoden er det barnas eget språk og ordforråd som er utgangspunktet for undervisningen.

Fordeler: Meningsfult. Innholdsforståelse like viktig som avkoding. Gir selvsrendige lesere.
Ulemper: For lite arbeid med segmentering (oppdeling), lydering og sammentrekking for noen elever (f.eks. de med lese- og skrivevansker)

Syntetiske  metoder: Kalles også "bottom up" metoder fordi de tar utgagspunkt i de laveste nivåene i skriftspråket; lyd-bokstav-ord- setning-tekst.

• Lydmetoden: Hver bokstav med tilhørende lyd blir gjennomgått med elevene, så små ord, setninger og til slutt hele tekster.

• Stavelsesmetoden: Stavelsene er gjort synlig i skriftbildet ( O la vil ba de)

Fordeler: Norsk er et ganske lydrett skriftspråk, systematikk og progresjon, avkodingsferdigheter.
Ulemper: Lesetekstene kan bli kjedelige og meningsløse, innholdsforståelsen kommer i annen rekke, elever som har knekt lesekoden kan miste motivasjonen

Begrepsutvikling: Hva er et begrep? -generalisering - symbolforståelse.
Ords mening kan beskrives som et rikt assosiasjonsnettverk av ting, gjøremål, erfaringer, tanker og følelser

Språklig bevissthet

• Fonologisk bevissthet : Se sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ord.
• Morfologisk bevissthet: Hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyninger av ord. F.eks. kunne snakke om og forstå hvordan ord kan forandre betydning når man legger til et avledningsmorfem.
• Semantisk bevissthet:  Å forstå og kunne snakke om at ord og ytringer har en mening. at barna forstår at et og samme ord kan ha mer enn én betydning. Og at rekkefølgen på ordene i setningen er viktig for betydningen av enhetene. (på norsk)
• Tekstbevissthet: Forstå hvordan tekster er bygd opp i ulike sjangrer. Bevissthet om tekstbinding.
•  Pragmatisk bevissthet: Forstå hvordan vi bruker språket i ulike sosiale sammenhenger. Mottakerbevissthet.

Den språklige bevisstheten stimuleres gjennom lek med rim og regler, rollelek, vitser og gåter, og høytlesing.

Å lese - hva er det?
Kognetive teorier: Tar utgangspunkt i at lesing kan beskrives som to delprosesser, avkoding og forståelse
Sosiokulturelle teorier:  Bygger på et sosiokulturelt syn på læring der språket sin rolle, samtalen sin  rolle, "jevnalderlæring" og nærmeste utviklingssone (Vygotsky) er viktige begreper og prinsipper.

Leseutviklingens fem dimensjoner:
Leseinteresse - leseforståelse - leseflyt - ordavkoding - fonologisk bevissthet. De fem dimensjonene påvirker hverandre gjensidig.

Skriveutviklingens fem dimensjoner:
Rettskriving - setningsbygging og tekstutforming - funksjonell skriving - tekstskaping - interesse og motivasjon.