Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

I regi av utdanningsdirektoratet er det laget en nettbasert undersøkelse, Elevundersøkelsen 2008, der elever kan vurdere sitt eget læringsmiljø. Professor Einar M. Skaalvik ved NTNU har hatt ansvaret for den fagspesifikke analysen innenfor temaet læringsmiljø. Han definerer begrepet læringsmiljø slik: 

Elevenes læringsmiljø på skolen kan beskrives som totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring. I tillegg kommer hjemmeforhold, holdninger til læring hos elevenes foresatte og samarbeidet mellom skole og hjem, som også kan ses som en del av elevenes læringsmiljø.[…](fra Bergkastet mfl. 2009:14) 

Ut fra denne definisjonen er det altså svært mange elementer som skal fungere for å skape et godt læringsmiljø. Når det gjelder skolen som helhet kan den velge å jobbe systematisk med å forbedre læringsmiljøet ved å benytte ulike skoleutviklingsprogram. Zero, Respekt og LP-modellen er programmer som er utviklet av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Mer om programmene: http://laringsmiljosenteret.uis.no/

Den enkelte læreren er med på å skape et godt læringsmiljø ved å bruke forskjellige strategier. Ved å være det Bergastet mfl.(2009) Beskriver som den relasjonsorienterte lærer har læreren kunnskap om de forholdene som fremmer god faglig og sosial læring, og jobber bevisst for å skape et læringsmiljø hvor disse elementene i størst mulig grad er til stede. Læreren må da involvere seg med den enkelte elev og bli kjent med han. Læreren må også være bevisst på hvordan elevene samhandler seg i mellom. Etablering og vedlikehold av et godt læringsmiljø kan knyttes til etablering av positive relasjoner og det å være en tydelig leder. 

En tydelig leder har klare forventninger og regler til elevene. Det bør ha positive konsekvenser å følge reglene og læreren må følge opp elever som bryter reglene med klare og forutsigbare konsekvenser. Faste rutiner i hverdagen er også med på å forebygge uro. Både regler og rutiner bør forklares, demonstreres og øves inn for å unngå misforståelser. Mange lærere lar elevene komme med forslag til regler og til hvilke konsekvenser regelbruddene bør ha. Dette gjør at elevene kan forstå reglene bedre, og at de føler seg mer forpliktet til å følge dem.(Ogden 2001) 

Positiv oppmerksomhet er også en strategi som er med på å skape et godt læringsmiljø. Ogden(2001) sier at atferd som får oppmerksomhet har en tendens til å gjenta seg, og læreren kan gjennom bevist bruk av oppmerksomhet stimulere ønsket atferd. Dette gjøres også ved at lærere prøver å overse eller ignorere uønsket atferd.

Videre er det viktig med et godt samarbeid mellom skole og hjem. Ved å ha en god dialog med hjemmet kan læreren lettere engasjere foreldre til å bidra i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø. For eksempel at foreldre og foresatte snakker med barna om hvorfor det er viktig å ta hensyn til hverandre. I tillegg til elevsamtaler, er et godt samarbeid med hjemmet viktig for at læreren skal bli godt kjent med den enkelte elev.

Dette var litt fra teorien om hva som er med på å skape et godt læringsmiljø. I praksis har jeg sett eksempler på hvordan lærere jobber bevisst med blant andre disse strategiene. Jeg har med tiden blitt enda mer imponert av alt en god lærer må ha oversikt over, og alle de forskjellige oppgavene. Som førsteårsstudent i praksis er man jo ikke i en naturlig undervisningssituasjon, vi kjenner ikke elevene eller rutinene like godt som læreren, og selv om vi har vært igjennom noe teori om emnet, føler jeg selv at jeg kun klarer å fokusere på få ting om gangen i en undervisningssituasjon, for eksempel: -Nå skal jeg gi tydelige, korte beskjeder, eller: -Denne timen skal jeg prøve å se alle elevene, gi positiv oppmerksomhet, og så videre. Er det andre studenter som har lignende-, eller helt andre erfaringer med dette?