Årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte
I den første
uka av praksisperioden valgte min gruppe å se på hva som var årsakene til at et
undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte.
Etter å ha
prøvd meg litt i forskjellige undervisningssituasjoner, sitter jeg med en klar
formening om at klasseledelse er det sentrale i denne sammenheng. Jeg har to
eksempler som jeg synes viser nettopp dette. Det første eksemplet er en
norsktime. Målet for timen var å kunne fortelle hva et verb er og kjenne noen
tempusformer av verbene. Denne timen var helt i begynnelsen av uka og jeg følte
meg usikker på rutinene rundt oppstart. Min usikkerhet førte til at beskjedene
jeg gav ble utydelige. Når også undervisningsopplegget i denne timen besto av
en del undervisning fra tavla, var det mange av eleven jeg ikke klarte å få
med meg. Det ble litt uro i klassen gjennom hele timen og jeg er ganske sikker
på at den største grunnen til det, var at elevene merket at jeg ikke hadde helt
kontroll på situasjonen.
I
evalueringen sammen med praksislærer satte vi fokus på oppstart av timen. Vi satte
opp en liste med punkter om hva som er viktig ved oppstart, og ved overganger
til ny aktivitet. Dette var en god hjelp for meg som ikke har rutinene «under
huden» ennå.
Mitt andre eksempel er også en norsktime med
de samme målene for timen. Men denne timen hadde et annet undervisningsopplegg
som jeg følte meg tryggere på, og som jeg tydelig kunne visualisere for meg
selv på forhånd. Når jeg i denne timen var trygg på oppstarten og sikker på
undervisningsopplegget, tror jeg at jeg framsto som mer tydelig for elevene.
Dette var kanskje den viktigste grunnen til at undervisningsopplegget fungerte
bedre, og kan kanskje begynne å nærme seg et proaktivt perspektiv på klasseledelse.(Bergkastet m.fl. 2009) En annen grunn kan være at innholdet i denne timen aktiviserte alle
elevene, uansett hvilke nivå de var på. En av aktivitetene var at elevene fikk
utdelt hvert sitt verb på en liten lapp i infinitiv, presens eller preteritum,
som de så skulle legge i rett bunke på kateteret. På denne måten kunne ingen se
om de svarte riktig eller galt, men de kunne rette seg selv når resultatene ble
lest opp.
Jeg føler
det er i praksis at teorien virkelig får «kjøtt på beina» og tror det er
utrolig viktig med erfaring i undervisningssituasjoner. Så kanskje vi i tilleg til praksisperiodene burde
hatt et «klasserom» på HIBU? Sykepleierstudentene har jo sine øvingsrom med sykesenger
og diverse utstyr…
Hei Gitte. Jeg synes jammen meg du skal ta opp forslaget ditt om "øvingsklasserom" for lærerstudentene med studentpolitikerne på HIBU! Interessant at du mener grad av klasseledelse er av stor betydning for å få et undervnisningsopllegg til å fungere. Men sett at dette er på plass: Hva må da være oppfylt for å kunne si at et undervisningsopplegg fungerer godt? Har planlegging, gjennomføring og vurdering like mye å si? Kan det bli for mye av disse tre? Hva med "målrettet" vs "spontan" undervisning? Når kan man tenke seg at det ene og det andre fungerer godt?
SvarSlett